onsdag 15. januar 2014

Kjærlighet volum 2

Kjærlighet ser ikke ut som de bildene man ser på en blogg, med rosa og dusgrønne ballonger og tyllskjørt og cupcakes. Kjærlighet ser ikke ut som bildene fra we heart it, med to perfekte mennesker med bed-head og jeans i svart hvitt. Kjærligheten ser ikke ut som to som kysser foran Eiffeltårnet eller de som deler en espresso på en fortauskafe. Kjærligheten ser ut som en krøllete avis. Som en uttørket bekk. Som en regntung dag. Som et nedbrent stearinlys. Som en halvspist sjokolade. Som en sko med hull i. Kjærligheten ser ut som et barn med is rundt munnen. En due som halter. En tigger med koppen sin.

Kjærligheten lukter ikke nystekte vafler med bringebærsyltetøy. Den lukter ikke slik som det gjør i et bakeri. Det lukter ikke nyvasket gulv eller rent sengetøy. Kjærligheten lukter ikke markjordbær på en snor eller som en rose. Kjærligheten lukter som en utvasket t-skjorte. Kjærligheten lukter frisk svette. Kjærligheten lukter hodebunn og vått gress. Kjærligheten lukter det i kjøleskapet man ikke vet hva lukter. Kjærligheten lukter kakaosnerk og rosmarin.

Kjærligheten kjennes ikke ut som en fjær som berører armen din lett. Kjærligheten kjennes ikke ut som tusen sommerfugler som eksploderer i magen. Kjærligheten kjennes ikke ut som å kose med en sky. Kjærligheten kjennes ikke ut som et varmt pledd rundt deg hele natten. Nei, kjærligheten kjennes som om du holder en gresshoppe i en lukket hånd. Kjærligheten kjennes ut som når du har sovnet på en skinnsofa. Kjærligheten kjennes ut som skinnet på en slange. Kjærligheten kjennes ut som å bade i iskaldt vann.

Å være forelsket er ikke å sveve på en sky. Å være forelsket er å være besatt. Det er å være forvirret, usikker, dum, naiv, sjalu, forlegen, klossete og redd.

Kjærligheten er perfekt feilbarlighet. Det er å se det vakre der ingen andre ser det. Det er å frydes over den minste ting den utvalgte sier. Det er å dagdrømme, å skrible navnet deres i en kladdebok. Det er å ramle, snuble, stotre og å kaste seg ut for et stup på en og samme tid. Det er som å være i en tørketrommel eller en stappfull buss. Det er å legge hodet mot en skulder og vite at akkurat det er det eneste stedet i verden du skal være akkurat nå.