We are what we do

Jeg har alltid vært veldig overbevist om at verden blir et bedre sted hvis hver enkelt av oss gjør den til et bedre sted. Mange er åpenbart av den oppfatningen av at deres handlinger ikke telles, og at det ikke vil ha noen påvirkning på hverdagen, miljøet og samfunnet som helhet hvordan vi oppfører oss hver eneste dag. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe- dette er et veldig enkelt og treffende ordtak. Vi har alle et ansvar for at samfunnet vårt skal være et godt samfunn å leve i, at vi etterlater en verden vi vil at barna våre skal vokse opp i, og at vi tar vare på våre medmennesker. Håkon ( en blogger) skrev et veldig fint innlegg, som jeg gjerne vil henvise dere til å lese når jeg først er i gang: http://moradiogjeg.blogg.no/1326118745_sj_mor_eg_spelar_mand.html


Jeg fant en liten internettside en gang for en stund tilbake som inspirerte meg veldig. http://actiontracker.org.uk/actions/categories/ er en side som heter We are what we do. Her kan du lage lister med forslag om små ting alle kan gjøre for å gjøre verden til et bedre sted. For miljøet, for medmennesker og for oss selv. Å gjøre verden til et bedre sted høres ut som en veldig stor oppgave. Men jeg tror egentlig det er ganske enkelt. Hvis du lar deg selv styre av den lille stemmen inni deg som kaller seg selv moral, han sitter ved siden av en annen liten fyr som heter samvittighet, så er det egentlig ganske enkelt. Jeg henger meg veldig opp i småting som jeg vil ha gjort riktig, og for andre kan jeg forstå at dette virker teit. Men jeg gjør det for å overleve noe inni meg som skriker at jeg ikke gjør nok. Hvis du går rundt med konstant dårlig samvittighet for at man ikke gjør nok for å redde verden, så blir det å sortere all plast i blå poser jævla viktig. Jeg ble oppriktig knust når min bedre halvdel kastet vinflaskene jeg skulle resirkulere, jeg begynte nesten å gråte. Jeg tror noe av kjernen i dette kommer av at det er så lite som skal til, og jeg blir så kraftig provosert av mennesker som bare surfer gjennom livet uten å gi noe tilbake til noen eller noe. Og når man ikke kan gjøre alt, så er man fader meg forpliktet til å gjøre litt. Jeg har funnet små ting jeg prøver å følge konsekvent. 
Her er min we are what we do liste:
Resirkulere alt glass og metall
Ikke lade mobilen over natten
Skru ned varmen i rom man ikke bruker 
Alltid skru av lyset i rom man ikke bruker 
Plukke opp søppel fra bakken hvis det er en naturlig situasjon å gjøre så i
Kjører kollektivtransport
Reise seg for gamle mennesker, gravide og hjelpe folk med barnevogner(blir sjokkert over folk når det ikke blir gjort umiddelbart)
Ikke ta imot plastposer i butikker
Kjøper selvfølgelig aldri pels


Her er ting jeg kunne ønske jeg var flinkere til:
Kjøpe flere bruktgjenstander
Aldri kaste mat(hence- planlegge middagsinnkjøp bedre)
Gi flere klær til Fretex
Levere inn de tusenvis av gamle ladere og overføringskabler som ligger i en diger haug til en miljøstasjon
Smile til folk jeg går forbi
Bli mer bevisst på hva slags produksjonsbetingelser som ligger til grunn for klær og sminke jeg kjøper


Jeg tror egentlig det handler om at vi ikke skal være free-riders, ikke skal satse på at alle andre kan gjøre alt riktig, så du selv slipper unna. Vi er så rike, vi lever i en så uendelig stor overflod, vi er så blessed og heldige at det er helt fullstendig uforståelig. Vi har tid og krefter til å handle bevisst, vi kan bruke tid på resirkulering og gjenbruk. Men jeg tror det viktigste av alt er å være der for andre mennesker. I byen så blir alle så anonyme, og det er forståelig, men når jeg ser videoer av mennesker som ligger døende og folk skritter forbi, så dør noe inni meg. Jeg ville handlet annerledes, tenker jeg. Men ville jeg det? Hvordan vet man det? Heldigvis lever jeg i et samfunn hvor jeg slipper å skritte over dødende mennesker hver dag, men det er fortsatt ting jeg kan gjøre for andre. Små ting. Bitte små handlinger som ikke koster fem flate øre, men som allikevel gjør verden til et litt bedre sted.